onsdag 5. januar 2011
Min Fødehistorie
Tenkte å begynne denne bloggen med hvordan jeg opplevde det var å føde.. hehe ;)
Allerede tre uker før termin begynte jeg å kjenne OFTE magen presse nedover og masse masrier..
Siden jeg aldri hadde hatt rier før, ble jeg nå veldig usikker, siden mora mi fødet ungene sine raskt! Og jeg ville ikke føde i bilen! Hehe. La meg bare si at jeg var to bomturer på sykehuset, hvor jeg ble sendt hjem igjen, følte meg veldig hysterisk.. Men de var veldig koselig på sykehuset så bra var det.. Hehe..
Så.... 24 september var jeg plaget av mye masrier hele natten, da sov jeg nesten ingen ting.. Begynte å merke jeg ble sliten av å være gravid da! Så natt til den 25 la vi oss sent, sånn nærmere tolv, skulle vi aldri ha gjort.. Ble nemlig ingen søvn den natten heller, begynte nemlig å kjenne noe slags rier, men var fremdeles ikke noe særlig vonde de heller, men litt vondere enn før var de og litt mer regelmessig og tette inntil hverandre enn før.. Så vi ringte inn til sykehuset og hørte, de sa om de ikke gav seg etter en stund kunne vi komme inn.. Så jeg tok en dusj, forsøkte å slappe av.. Men de gav seg ikke, gjorde ikke noe spesielt vondt, men kom regelmessig og som sagt var redd for å føde i bilen så vi dro inn i sånn halv to tiden.. Når vi kom inn var jeg helt avslappet, klarte fint å prate meg mellom riene.. Sykepleierne satt meg på gangen, så fikk jeg en riemaskin får å se om jeg fikk noen sterke rier.. Er sikker på at de ikke trodde på meg.. Men var jo ikke helt sikker selv, tror heller ikke Thomas trodde på meg siden jeg var så avslappet.. Så kom de for å se, syns de stusset veldig, så fikk jeg beskjed om å sitte litt til.. Så etter en stund senere fikk jeg beskjed om at de skulle sjekke om jeg hadde noen åpning.. Jeg var sikker på at dette var enda en bomtur, ble nesten på gråten... Får vi dra hjem igjen da....
Så når hun sa jeg hadde fire cm. åpning ble jeg glad, måtte fremdeles forsikre meg og spørre om fødselen var i gang. Da sa de at fødselen var absolutt i gang! Da kan du tro jeg ble glad.. Fikk beskjed om å forsøke å hvile oss litt i noen timer, så kunne de komme om vi kalte de inn.. Ble ikke noe søvn på meg den natten heller.. Spurte om å føde i vann, men det fikk jeg ikke fordi jeg hadde høyt blodtrykk, og var redd for svangerskapsforgiftning..
Ca. kl. seks kom de inn og sjekket åpningen, da var den samme, men når de kjente mens jeg fikk en rie var den nesten 7-8.
Husker jeg ventet ille på frokost som skulle komme rundt åtte om jeg husker riktig,(hadde kun spist snickers og brus som var kvalmt syns jeg) Men den rakk jeg aldri å kose meg med.. Halv åtte kom en ny jordmor inn, også spurte jeg om jeg kunne få lystgass, det kunne jeg bare begynne med.. Og den var FANTASTISK! hehe. Hører om folk som blir kvalme, det ble ikke jeg. Og hører om folk ikke syns den har noe god effekt, det syns jeg.. Ble helt borte for å si det sånn, følte meg som jeg ble skikkelig full for å si den sånn..( Ikke at jeg noen sinne har vært full..) Thomas sa jeg oppførte meg som en som var full også! Hehe! Husker jeg trodde jeg drømte, også husket jeg noe om at jeg fødet, men var ikke helt sikker da, hehe ;) Siklet, måtte konsentere meg for hva folk sa og veldig vanskelig å fokusere.... Akkurat som om jeg var et sted langt borte og hørte noen snakket, og skjønte på en måte at jeg måtte forsøke å gjøre det de sa.. Og lystgassen, den fikk INGEN ta fra meg, den var MIN.... Husker Thomas sa på et tidspunkt at jeg kanskje hadde fått litt mye lystgass, da kan du tro jeg ble redd, ikke ta fra meg lystgassen!!! Da kjenner jeg jo smerten, Hjelp! Gjorde alt jeg fikk beskjed om, vis ikke ville de ta fra meg lystgassen og det kunne de jo ikke!!! Hehe ;)
Fra halv åtte tiden da jeg fikk lystgassen kom riene i ett.. Gikk veldig fort sa jordmor.. Syns aldri riene var noe forferdelig vondt, kanskje pga.lystgassen.. Så tok de vannet, da kjente jeg bare at det kom noe vått bare...
Så kom tiden for å presse ungen ut, det syns jeg var det verste, da var kl. rundt 11, brukte over en time på å presse hun ut..
Jeg lå på toppen av sengen med beina oppe noen stativ som hang løst så var lissom ikke noen god støtte, holdt på å skli ned hele tiden... Hadde sinnsykt vondt i korsryggen, og klarte ikke å presse slik de ville jeg skulle gjøre.. Husker jeg tenkte at dette går ikke, de får skjære meg åpen og redde babyen... (hehe, litt dramatsik ja.. hehe.) Også ropte jeg på mamma... Hehe, har en annen vennine som også gjorde det når hun fødet.. Ganske morsomt!
Men til slutt tok jeg meg sammen, blåste i all smerte i korsryggen, at jeg var sinnsyk tørst osv. og nå bare presset jeg, må jo få ut den babyen stakkar.. Så kjente jeg noe som en lettelse, da gikk det opp at de klippet der nede, det gjorde ikke vondt. Så plutselig lå ungen på fanget mitt, da var jeg takknemlig da, ungen min og den har det bra og jeg er ferdig med å føde! Jeg gjentok hele tiden, jeg er så takknemlig! For det var jeg!!!! =)
Annie Evangeline Schmidt har vært en STOR velsignelse fra dag 1.. Wow.. Det er jo bare helt fantastisk og bli kjent med denne lille skatt! =)
Allerede tre uker før termin begynte jeg å kjenne OFTE magen presse nedover og masse masrier..
Siden jeg aldri hadde hatt rier før, ble jeg nå veldig usikker, siden mora mi fødet ungene sine raskt! Og jeg ville ikke føde i bilen! Hehe. La meg bare si at jeg var to bomturer på sykehuset, hvor jeg ble sendt hjem igjen, følte meg veldig hysterisk.. Men de var veldig koselig på sykehuset så bra var det.. Hehe..
Så.... 24 september var jeg plaget av mye masrier hele natten, da sov jeg nesten ingen ting.. Begynte å merke jeg ble sliten av å være gravid da! Så natt til den 25 la vi oss sent, sånn nærmere tolv, skulle vi aldri ha gjort.. Ble nemlig ingen søvn den natten heller, begynte nemlig å kjenne noe slags rier, men var fremdeles ikke noe særlig vonde de heller, men litt vondere enn før var de og litt mer regelmessig og tette inntil hverandre enn før.. Så vi ringte inn til sykehuset og hørte, de sa om de ikke gav seg etter en stund kunne vi komme inn.. Så jeg tok en dusj, forsøkte å slappe av.. Men de gav seg ikke, gjorde ikke noe spesielt vondt, men kom regelmessig og som sagt var redd for å føde i bilen så vi dro inn i sånn halv to tiden.. Når vi kom inn var jeg helt avslappet, klarte fint å prate meg mellom riene.. Sykepleierne satt meg på gangen, så fikk jeg en riemaskin får å se om jeg fikk noen sterke rier.. Er sikker på at de ikke trodde på meg.. Men var jo ikke helt sikker selv, tror heller ikke Thomas trodde på meg siden jeg var så avslappet.. Så kom de for å se, syns de stusset veldig, så fikk jeg beskjed om å sitte litt til.. Så etter en stund senere fikk jeg beskjed om at de skulle sjekke om jeg hadde noen åpning.. Jeg var sikker på at dette var enda en bomtur, ble nesten på gråten... Får vi dra hjem igjen da....
Så når hun sa jeg hadde fire cm. åpning ble jeg glad, måtte fremdeles forsikre meg og spørre om fødselen var i gang. Da sa de at fødselen var absolutt i gang! Da kan du tro jeg ble glad.. Fikk beskjed om å forsøke å hvile oss litt i noen timer, så kunne de komme om vi kalte de inn.. Ble ikke noe søvn på meg den natten heller.. Spurte om å føde i vann, men det fikk jeg ikke fordi jeg hadde høyt blodtrykk, og var redd for svangerskapsforgiftning..
Ca. kl. seks kom de inn og sjekket åpningen, da var den samme, men når de kjente mens jeg fikk en rie var den nesten 7-8.
Husker jeg ventet ille på frokost som skulle komme rundt åtte om jeg husker riktig,(hadde kun spist snickers og brus som var kvalmt syns jeg) Men den rakk jeg aldri å kose meg med.. Halv åtte kom en ny jordmor inn, også spurte jeg om jeg kunne få lystgass, det kunne jeg bare begynne med.. Og den var FANTASTISK! hehe. Hører om folk som blir kvalme, det ble ikke jeg. Og hører om folk ikke syns den har noe god effekt, det syns jeg.. Ble helt borte for å si det sånn, følte meg som jeg ble skikkelig full for å si den sånn..( Ikke at jeg noen sinne har vært full..) Thomas sa jeg oppførte meg som en som var full også! Hehe! Husker jeg trodde jeg drømte, også husket jeg noe om at jeg fødet, men var ikke helt sikker da, hehe ;) Siklet, måtte konsentere meg for hva folk sa og veldig vanskelig å fokusere.... Akkurat som om jeg var et sted langt borte og hørte noen snakket, og skjønte på en måte at jeg måtte forsøke å gjøre det de sa.. Og lystgassen, den fikk INGEN ta fra meg, den var MIN.... Husker Thomas sa på et tidspunkt at jeg kanskje hadde fått litt mye lystgass, da kan du tro jeg ble redd, ikke ta fra meg lystgassen!!! Da kjenner jeg jo smerten, Hjelp! Gjorde alt jeg fikk beskjed om, vis ikke ville de ta fra meg lystgassen og det kunne de jo ikke!!! Hehe ;)
Fra halv åtte tiden da jeg fikk lystgassen kom riene i ett.. Gikk veldig fort sa jordmor.. Syns aldri riene var noe forferdelig vondt, kanskje pga.lystgassen.. Så tok de vannet, da kjente jeg bare at det kom noe vått bare...
Så kom tiden for å presse ungen ut, det syns jeg var det verste, da var kl. rundt 11, brukte over en time på å presse hun ut..
Jeg lå på toppen av sengen med beina oppe noen stativ som hang løst så var lissom ikke noen god støtte, holdt på å skli ned hele tiden... Hadde sinnsykt vondt i korsryggen, og klarte ikke å presse slik de ville jeg skulle gjøre.. Husker jeg tenkte at dette går ikke, de får skjære meg åpen og redde babyen... (hehe, litt dramatsik ja.. hehe.) Også ropte jeg på mamma... Hehe, har en annen vennine som også gjorde det når hun fødet.. Ganske morsomt!
Men til slutt tok jeg meg sammen, blåste i all smerte i korsryggen, at jeg var sinnsyk tørst osv. og nå bare presset jeg, må jo få ut den babyen stakkar.. Så kjente jeg noe som en lettelse, da gikk det opp at de klippet der nede, det gjorde ikke vondt. Så plutselig lå ungen på fanget mitt, da var jeg takknemlig da, ungen min og den har det bra og jeg er ferdig med å føde! Jeg gjentok hele tiden, jeg er så takknemlig! For det var jeg!!!! =)
Annie Evangeline Schmidt har vært en STOR velsignelse fra dag 1.. Wow.. Det er jo bare helt fantastisk og bli kjent med denne lille skatt! =)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar